Som nyinnflyttet student i Stavanger på UiS er det ikke alt jeg har fått med meg av det som foregår i Stavanger. Men allikevel tok det ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på kontrastene fra min egen hjemkommune Sandefjord og min nye bostedskommune Stavanger. Dette er spesielt tydelig på skole-, kultur- og skattepolitikk.
Stavanger er en nydelig by, med kulturtilbud på hvert gatehjørne. Men det har jo sin pris i form av store lån for kommunen og økte utgifter for innbyggerne. I motsetning til Sandefjord som er et eksempel på én kommune som holder avgiftene nede og har hverken bomavgift eller eiendomskatt. Dette gjøres samtidig som at kulturlivet blomstrer!
Regnbuealliansen i bystyret har én forestilling om at kulturtilbudet er tiltak som gagner de fattigste her i byen. For meg, en fattig student som lever på 90 000 i året, høres dette helt fjernt ut. Hvordan kan økte avgifter som rammer alle likt, uansett inntekt, være i favør av de med aller minst?
Forandring må til i Stavanger, ikke fordi byen er et fælt sted å bo, for det stemmer ikke. Men det er dyrt å bo her, spesielt for oss med liten lommebok! Og det blir ikke bedre med den høye eiendomskatten vi har i Stavanger. Det eneste alternativet er å få venstrepartiene ut av bystyret, og heller få inn Fremskrittspartiet for å få skikk på økonomien og forbruket!
