Vegvesenet gjør oss en bjørnetjeneste (E18 og bomringer)

Tirsdag 15. februar kom arbeiderpartiet med et innspill i Sandefjords Blad om E18, bomfinansiering, og ubegrunnet kritikk mot FrPs kritiske holdning til regjeringens bompolitikk.

Vegvesenet, i regi av regjeringen, har sagt at de skal bygge ut E18 gjennom Vestfold slike at hele strekningen blir 4-feltsvei. Endelig sier nå vi. Men når man får høre at det skal anlegges 5 bomstasjoner som tilsammen skal koste 77 kr hver vei, i 21 år, blir dette drøyt. Langs «gamleveien» til Stokke og Tønsberg er fartsgrensene satt ned og man planlegger også andre trafikkhindrende tiltak på alle alternative veier til E18. I januar sa Roar Gärtner i vegvesenet til Sandefjords Blad at de ønsket å stenge gamle E18 til Larvik for å tvinge folk inn på bomveien. Ønsker vi at vegvesenet skal begrense infrastrukturen for å finansiere nye veier?

Hvis du bor i en kommune og jobber i en annen kan du fort betale 50, 100 eller 150 kr hver eneste dag av din nettolønn som bomavgift, hvis vi får de nye bommene. Det utgjør det samme som en ekstra skatt på helt opp til 20% skatt for en som tjener vanlig arbeidslønn. Det kan ha en kvelende effekt på næringslivet i Vestfold og kan til og med tvinge folk ut av jobbene sine.

Vi i FrP er i mot at næringslivet i Vestfold skal kveles, mens vi er for at folk med lav inntekt skal kunne jobbe i andre kommuner enn sin egen. Dette skal vi oppnå ved å fullfinansiere veiene. Når Arbeiderpartiet sier at FrP har en uansvarlig bom-politikk ved bruk av oljeinntekter så lurer jeg på om de har sett på de reelle tallene. I vårt alternative statsbudsjett bruker totalt sett 6 milliarder mindre oljepenger enn regjeringens statsbudsjett. FrP ønsker å satse på norske veier og vil bruke 34 milliarder mer på veier og infrastruktur enn i de rødgrønnes budsjett. FrP mener investeringer i norske veier og infrastruktur er viktig for et bærekraftig norsk næringsliv. Som igjen vil gi økte inntekter til staten og fellesskapet.

Røyndommen om Nynorsk.

"Sidemålet skal bort om FrP/H kommer til makten".

Har du lest dette, eller hørt om dette før? Hva betyr det egentlig? At man skal fjerne nynorsken? Skal man dele Norge inn i landsdels-baserte målformområder, der nynorsken brukes kun i visse områder?

Det mediene og ryktene går ut på (som forsåvidt er sanne) betyr å fjerne eller gjøre det frivillig med nynorsk/bokmål (sidemål) i skolen, eventuelt som programfag i VGS.

Hvorfor skal nynorsken ut av skolen?

Selv om det står sidemål i alle offentlige uttalelser, er det nynorsk sidemål som skaper en del problemer, på flere områder.

Som nylig ferdig elev ved videregående skole og tidligere ungdomsskoleelev har jeg kjent tvungen nynorsk godt på kroppen.

Nynorsk tvinges brått på alle elever med bokmål som hovedmål, i 8.-9. klasse. Man settes kort inn i historien rundt nynorsk, så sendes man hodestups ut i det kalde havet, kalt nynorsk grammatikk og skriftspråk. Og for svært mange er nynorsk vanskelig. Spesielt når kravet for perfekt språkbruk og innhold er lik hovedmålet. Mange opplever nynorsk som en påtvunget "Vanskelig Norsk" som man ikke trenger til noe. Man føler at det er idiotisk, påtvunget og nesten urettferdig å måtte ha prøver og tentamen (senere eksamen) i nynorsk skriftspråk. Dette skaper en kraftig motvilje mot nynorsk som sprer seg raskt i elevmiljøet.

For meg var "greia" med nynorsk at det starter som noe "helt jævlig", og ettersom man har hatt det i 4-5-6 år og lært masse om nynorskens historie, språk, litteratur og blitt til noe interessant. Jeg likte nesten nynorsk i år 3 på VGS, nesten. Med de andre fagene var det noe spennende ved de fra start (for meg spesielt matematikk, IT-fag og religion). grunnet at den samme ukulturen og motviljen mot faget ikke var til stede på samme måte.

Om man fjerner nynorsk som obligatorisk skriftspråk vil det umiddelbart fjerne motviljen som skapes mot nynorsk.  Mange snakker om diskriminering mot nynorske språkbrukere. Men jeg mener at denne diskrimineringen forsvinner når man heller fokuserer på å lære elever om den nynorske kulturen og historien, istedet for å tre nynorsken sitt vanskelige språk nedover hodet på dem.

Ikke alle har evner til å fokusere på å lære seg å skrive to nesten like, men allikevel  ulike, skriftspråk. Og det er bevist at å kutte obligatorisk nynorsk øker kompetansen i bokmål.

Løsninger for å beholde nynorsk språk, litteratur og å motvirke at det dør ut?

Som nevnt, jeg mener at det å fjerne det obligatoriske ved sidemålet gjør mye. Men jeg har også andre ideer for å styrke nynorsken. Man innfører nynorsk litteraturhistorie som en del av norskundervisning i større grad. Nynorske bøker og tekster bør i større omfang enn nå brukes. Man må også fjerne ukulturen ved å ignorere store forfattere som skriver på nynorsk i noen skolekretser. Jeg tror dette ikke blir noe problem når selve roten ved problemet har forsvunnet; Nynorsken er lenger ikke en plage for størstedelen av norsk ungdom.

Noe jeg ikke har sett noen foreslå, er å innføre Nynorsk som en av de 3 eller 4 valgfrie programfag (5timer per uke i VG2/VG3) som allmenn-elever ved videregående skole har. Tenk om man lar nynorsken som alle andre språkfag, ha 5 eller 6 timer undervisning per uke (i videregående skole er det mellom 0 og 1 time per uke fra min erfaring nå), itillegg til å være frivillig og å ikke gå utover bokmål. Det ville gjort mye for å bevare nynorsk, men samtidig forhindre å tvinge det på elever som hverken har ønske om, eller mulighet til å lære seg nynorsk godt.

Jeg hadde nynorsk i 5 år og fikk karakter 4. Per i dag kan jeg ikke skrive nynorsk.